
Albrecht
Dürer: «Das grosse Rasenstück» 1503 Akvarell og dekkfarger 40,8 × 31,5 cm. Albertina
(Wien)
Room/Venue
Teori Rom
Workshop
Karen Disen, Bjørn Jørund Blikstad “Hva er galt med skjønnheten?”
Det en retter sin alvorlige, oppriktige oppmerksomhet mot og åpner sitt hjerte for framstår med skjønnhet.
Hvilke «øyne» ser hvilken skjønnhet? Hvilke tanker eller hendelser endrer, utvikler hva vi synes er vakkert? Har design/kunst noe med skjønnhet å gjøre?
Min påstand er at mennesker har behov for skjønnhet. Jeg betrakter skjønnheten som en grenseløs kilde. Det visuelle innehar estetiske forhold som gir glede i arbeidet med dem.
Fridrich Shiller skriver i boken; Menneskets estetiske oppdragelse i en rekke brev. 1795 (S.18-19) : «Ja, jeg vil prøve å overbevise Dem om at for i praksis å løse det politiske problem, må man legge veien om det estetiske – fordi det er gjennom skjønnheten man vandrer til friheten.»
Hildegard von Bingen skriver i sin bok Scivias – Kjenn veiene – 1151: «Et sted sier Gud om seg selv. Jeg er det flammende ildliv, tenner skjønnheten og får skyggene til å flakke. Jeg lyser i vannene, brenner i solen, vekker månen og stjernene til skinnende liv, jeg sammenholder alt. I det grønne og i blomstene lar jeg luften leve, vannet lar jeg flyte som hadde det liv. Vindene er mine vinger.» (Terje Norby: «Mytekalenderen» høsten 17.september s. 57)
Rainer Marie Rilke, begynner første elegien i Duino-elegiane 1923 s.9 «For det vakre er bare det forferdeleges grense, som vi så vidt held ut, og vi beundrar det, av di det storslått avstår frå å leggje oss øyde.»
Bildet sier alt på et øyeblikk, men sier ikke hva vi skal se på! Det er det vi tilrettelegger gjennom komposisjonen. Det krever både bevissthet, intuisjon, erfaring og kunnskaper, og fremfor alt øvelse.