Artistic
Research
Week 2023

Room/Venue

Scene 5

Del 1: Forestilling, 1t 15 min: Terje Strømdahl spiller forestillingen Mistero Buffo.
Del 2: Debatt, 1t 30min: Forholdet mellom skuespiller og instruktør.

PRESENTATION

Lars Erik Holter “Forholdet mellom skuespiller og regissør”

Skuespilleren og regissøren, – regissøren og skuespilleren

I forbindelse med arbeidet med KUF-prosjektet og forestillingen Mistero Buffo av Dario Fo, hvor Terje Strømdahl var skuespiller og Holter var regissør, ved Teater Innlandet, 2020, oppstod det under prøvene gode diskusjoner om hvilket forhold skuespilleren har til regissøren, – og omvendt. Under prøvene ble det klart at skuespilleren forholdt seg til regissøren som en autoritet. Skuespiller følte at han stod til rette for regissøren og at det var regissøren som skulle ta de fleste av avgjørelsene. Skuespiller hadde et ønske om å tilfredsstille regissøren og det resulterte i at skuespilleren ofte straffet seg selv, f.eks. for ikke å kunne teksten utenat, for ikke å kunne kombinere kompliserte skuespillertekniske virkemidler med scenisk tale, eller for ikke å huske tidligere sceniske avtaler. Det har vært en tradisjon i teaterverdenen at regissøren har en maktposisjon, at det er regissøren som bestemmer og at det er regissøren som har siste ord, og vi kan i dag se at nye arbeidsformer meisler seg ut i forsøket på å bli kvitt denne ikke så kreative maktstrukturen. Nye strukturer blir født og samarbeidet mellom skuespiller og regissør blir forsøkt balansert slik at skuespillerens frykt for regissørens øye kan vike plassen for et kollektivt arbeid hvor skuespiller og regissør jobber som likeverdige medskapende samarbeidspartnere.

Som regissør har jeg ved flere tidligere oppsetninger involvert skuespillerne i kunstneriske diskusjoner og bestemmelsesprosesser, utarbeiding av konsepter, utvalg av tekstmateriale, og valg av prøveform. Jeg forsøkte å minne Terje om at det ikke var nødvendig å stille så høye krav til seg selv, og at en prøvetid ikke handlet om å mestre situasjonen, å kunne teksten utenat eller ha full oversikt over det dramatiske stoffet, men at det viktigste var å gjøre undersøkelser rundt rollenes forhold til omstendighetene. Jeg minnet også om at man i prøvetiden har anledning til å gjøre uforpliktende undersøkelser av både form og innhold og at Terje kunne føle seg fri til å utforske andre retninger enn de som var avtalt ved forrige prøve. Terje var enig, men forholdt seg likevel til meg som den som bestemmer. Så, hva var det jeg gjorde som førte til at vi, de eneste to personene i prøverommet, ufrivillig havnet i en arbeidsform som liknet på de gamle maktstrukturene? Vel, kanskje det har noe med måten jeg snakket på, eller var det min holdning til skuespillerens arbeid som påvirket oss?

Kanskje handlet denne prosessen om at selv om jeg prøvde å endre arbeidssituasjonen, så var jeg fremdeles regissør, og dersom Terje forholdt seg til regissøren som en som setter spillereglene for hvordan man skal arbeide, – var jeg da kommet like langt? Vil det da ikke spille noen rolle hva regissøren kommuniserer? Setter skuespillerens oppfatning av regissørens rolle en uunngåelig ramme for arbeidet, eller er det regissøren som driver skuespilleren inn i de gamle maktstrukturer?

Altså blir spørsmålet: hva skyldtes denne frykten for meg som regissør? Er det slik at jeg egentlig skulle ha skapt en ny og utradisjonell kontrakt ved starten av prøveperioden, f.eks. ved å utarbeide nye spilleregler, eller endre måten jeg gir tilbakemelding på? I vår oppsetning Mistero Buffo står skuespilleren i sentrum og levendegjør et utall karakterer, med kun sin egen kropp og stemme som virkemidler. Scenografi, lys og kostyme er strippet ned til stående lys og ett enkelt kostyme. Altså er det skuespilleren som står for forestillingens dramaturgiske utvikling. Jeg foreslo derfor at skuespilleren først kunne arbeide med å skape karakterene, og deretter lage gode overganger i skiftene mellom dem. Som regissør trodde jeg på at skuespilleren ville ha glede og nytte av en slik ramme, og at skuespilleren, etter denne organiseringen, ville finne større frihet og glede i det å arbeide med rollenes indre liv. 

Under prøvene hadde Terje og jeg kontinuerlige diskusjoner rundt, ikke bare temaet om organiseringen av skiftene, men også rundt de detaljerte tilbakemeldingene jeg stadig ga om hans fysiske og indre liv på scenen. Terje fortalte at han selv gir detaljerte tilbakemeldinger når han arbeider som regissør, akkurat på samme måte som jeg gjorde, og at han forstod veldig godt hvorfor det var nødvendig, men at arbeidsmetoden likevel gjorde ham frustrert. Han snakket også om regissører han tidligere har jobbet med, hvis metode var å slippe skuespilleren fri, og hvor det ble gitt kun et minimum av tilbakemeldinger til skuespilleren. På den måten fikk skuespilleren tid og rom til å jobbe med rollens kjerne og handlinger under prøveperioden og Terje fortalte at han likevel kom fram til spennende prosesser. 

Med dette KUF-prosjektet kommer Strømdahl til Teaterhøgskolen og spiller forestillingen for både studenter, ansatte og øvrige tilskuere, og i etterkant av forstillingen holdes en debatt hvor samtalen dreier seg om nettopp disse temaene. Forhåpentligvis kan vi gjennom å lytte til innspill fra både debattpanelet og tilskuerne, komme frem til nye erkjennelser, og nye forståelser av det komplekse forholdet mellom skuespiller og regissør. 

Work Group

Objective Enactive
This online lecture-demonstration unfolds the term ´Poetic Materiality´ within the context of designing and choreographing with Somatic Costumes. Through critiquing and applying the somatic practice of Skinner Releasing Technique, the poetics of philosopher Gaston Bachelard and the materiality of anthropologist Tim Ingold, this talk begins to map poetic and material agencies between bodies-costumes within the design-performance encounter.

Artist Talk

Objective Enactive

This talk will focus on the first outcome of Glitsch(ening) Ci(rculari)ty, a tripartite site-specific, where I am pursuing a speculative exploration of the ecology of the city, between the urban and the biological, unfolding its layers and materiality of time. The talk will end in a conversation between fellow researchers and artists in the collaborative project Urban Ecologies, where Glitsch(ening) Ci(rculari)ty, is generated from.

Presentation

Polyvocal Tongue The presentation will focus on relational ethics and polyvocality in performative text. It will also explore the use of plural languages in a play, looking at how a polylingual praxis can open up new aesthetic potential in playwrighting and in artistic research in general.

Conversation

TRANSPOSITIONS— JAR, Mette Edvardsen and modular diaries At the start, the idea for an artistic research conversation with Mette Edvardsen did not spring out of the topics shortlisted for the conference—hospitality, vulnerability and care—but a book that she had co-edited, and dropped in my shelf.

Panel Discussion

The Ethics of Vulnerability and Artistic Research

Any ethical framework must take account of the vulnerability of the human condition. This is significant in all creative endeavours – especially in artistic practice and the teaching of it – since the very act of creating something and putting it out into the world is an expression of vulnerability.