Artistic
Research
Week 2022

MENU

Zoomlink:

This content has been restricted to logged in users only. Please login to view this content.

Camilla Luihn “Det som blir igjen”, Artist talk from Exhibition at Kunstnerforbundet, Talk

Camilla Luihn
Det som blir igjen
Kunstnerforbundet
13.01.–20.02.2022

I Camilla Luihns utstilling Det som blir igjen har hun hentet inspirasjon fra antikke greske og romerske gulvmosaikker der matrester og søppel er avbildet. Disse ble kalt ufeid gulv (asàrotos òikos) og kan ha vært et visuelt bevis på overflod og rikdom. Andre tolkninger kan være at det var mat for de døde, som et tidlig eksempel på memento mori.

Camilla Luihn arbeider i hovedsak med emalje som kunstnerisk medium, og forsker særlig på de maleriske kvalitetene til flytende emalje. Gjennom eksperimentering med variabler som temperaturer, legeringer og etterbehandling foretar Luihn en undersøkelse av emaljen som bærende element som åpner opp for grunnleggende verdispørsmål og refleksjon. Hva er verdifullt, hvordan omgås vi, hvordan behandler vi hverandre, miljøet og omgivelsene våre?

I utstillingen presenteres arbeider som balanserer hårfint på grensen til hva som er bærbart og ikke bærbart, hva som er originalen og kopien, eller det som er funnet eller bearbeidet materiale. Den kontemporære smykkekunsten åpner for muligheter til å utforske kroppslig identitet i unik relasjon til offentlighet. Matrester, stemninger, regninger, tapte vennskap og uferdige prosjekter tegner opp et narrativ som er like poetisk og personlig som det er politisk. Luihn undersøker potensialet for dialog og for de kommuniserende aspektene ved smykke som knytter an til spørsmål rundt identitet, signaler og kulturelle identitetsmarkører.

I serien Emaljer 2021 har Luihn gjennom en rekke kompliserte prosesser med mange brenninger, fargelag og rissing i emaljen, produsert bilder som fremstår som umiddelbare og skisseaktige – noe som bidrar til en spontanitet til et materiale som ofte knyttes til et mer kontrollert uttrykk. I likhet med installasjonen Det som blir igjen beveger Luihn seg med dette over i et landskap hvor maleri og tegning blir like naturlige ankerfester som smykke og metall, og åpner med dette opp for en mangfoldig lesning.

Camilla Luihn (f. 1968, Oslo) bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo innenfor fagområde metall. Hun har kommende separatutstilling ved Galleri Four, Gøteborg (2022) og Froots Gallery, Bejing (2022) samt hatt solopresentasjoner ved visningssteder som RAM galleri, Oslo (2013), Hå Gamle Prestegård (2006) og Kunstnerforbundet (2002) for å nevne noen. Hun deltar på en kommende gruppeutstilling ved Jewelry Centre, Baltimore (2022), og har vist arbeider i utstillinger ved The Finnish Jewellery Art Association, Lappeenranta (2021) The 5th Biennial of Contemporary Jewellery, Vilnius (2020), Årsutstillingen, Kode (senest i 2019) og Kunstnerforbundet (2019). Arbeidene hennes er innkjøpt av Oslo kommunes kunstsamling, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Galeria Thomas Cohn, São Paulo, Brasil, Oppland Fylkeskommune, KODE, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, og Nasjonalmuseet for å nevne noen. Siden 2019 har hun drevet Portabel, et visningsrom for kontemporær smykkekunst i Kirkeristen/Basarene, Oslo. Luihn har siden 2019 vært ansatt ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Utstillingen er støttet av Regionale prosjektmidler for visuell kunst og KUF-midler fra KHIO.

Work Group

Objective Enactive
This online lecture-demonstration unfolds the term ´Poetic Materiality´ within the context of designing and choreographing with Somatic Costumes. Through critiquing and applying the somatic practice of Skinner Releasing Technique, the poetics of philosopher Gaston Bachelard and the materiality of anthropologist Tim Ingold, this talk begins to map poetic and material agencies between bodies-costumes within the design-performance encounter.

Artist Talk

Objective Enactive

This talk will focus on the first outcome of Glitsch(ening) Ci(rculari)ty, a tripartite site-specific, where I am pursuing a speculative exploration of the ecology of the city, between the urban and the biological, unfolding its layers and materiality of time. The talk will end in a conversation between fellow researchers and artists in the collaborative project Urban Ecologies, where Glitsch(ening) Ci(rculari)ty, is generated from.

Presentation

Polyvocal Tongue The presentation will focus on relational ethics and polyvocality in performative text. It will also explore the use of plural languages in a play, looking at how a polylingual praxis can open up new aesthetic potential in playwrighting and in artistic research in general.

Conversation

TRANSPOSITIONS— JAR, Mette Edvardsen and modular diaries At the start, the idea for an artistic research conversation with Mette Edvardsen did not spring out of the topics shortlisted for the conference—hospitality, vulnerability and care—but a book that she had co-edited, and dropped in my shelf.

Panel Discussion

The Ethics of Vulnerability and Artistic Research

Any ethical framework must take account of the vulnerability of the human condition. This is significant in all creative endeavours – especially in artistic practice and the teaching of it – since the very act of creating something and putting it out into the world is an expression of vulnerability.